Finansleksikonet bruker cookies for å forbedre nettstedet. Finn ut mer her!



 
                   

Fast gjeld

 

Langsiktig gjeld. Gjeld som har løpetid lengre enn ett år.

 

Nærmere forklart.

Fast gjeld eller pantegjeld er gjeld som er sikret i bedriftens anleggsmidler og som har en løpetid på mer enn ett år.

Fast gjeld må ikke forveksles med fast rente, hvor en har bundet renten for en viss periode (3, 5 eller 10 år), men hvor låneterminene løper over flere år.

Selve låneterminen som forfaller innenfor det enkelte regnskapsåret er ansett som kortisig gjeld, mens hovedtol (gjenstående lån) er ansett som fast gjeld eller pantegjeld.

I dag brukes pantegjeld som betegnelse på gjeld som har lengre løpetid enn ett år, for slik å angi at gjelden er sikret med panterett i eiendelen som er brukt som sikkerhet ved opptak av lånet.

 

Vil ettergivelse av gjeld være skattepliktig for et aksjeselskap?

Et aksjeselskap fikk medhold i Borgarting lagmannsrett for at ettergivelse av gjeld ikke anses «vunnet ved» virksomhet og dermed ikke kan regnes som skattepliktig inntekt.
24. september 2018

Selskapet hadde drevet virksomhet med strømsalg. Tidlig i 2010 mistet imidlertid virksomheten tilgang til markedet på grunn av kraftbørsens økte krav til sikkerhet, og fikk dermed ikke levert strøm i tråd med mottatte forskuddsbetalinger fra en rekke kunder. Etter hvert fikk også selskapet likviditetsproblemer som gjorde at man ikke kunne betale tilbake alle forskuddene. Selskapet sendte ut brev til sine kunder, der det ble orientert om betalingsproblemer i selskapet og anmodet om gjeldsakkord ved delvis ettergivelse – noe de fleste aksepterte.

Selskapet regnet forholdet som skattefri gjeldsettergivelse. Skattemyndighetene regnet fordelen som skattepliktig fordel vunnet ved virksomhet etter skatteloven § 5-1 og fikk senere medhold i dette av Oslo tingrett.

Det følger av skatteloven § 5-1 at en enhver fordel er skattepliktig dersom den er «vunnet ved» arbeid, kapital eller virksomhet. Mangler fordelen en slik form for tilknytning så vil den heller ikke være skattepliktig.

I likhet med en rekke Høyesterettsdommer slår lagmannsretten fast at ettergivelse av gjeld alltid innebærer en «fordel» i skattelovens forstand. Reell ettergivelse av gjeld mangler imidlertid i utgangspunktet nødvendig tilknytning til arbeid, kapital eller virksomhet. I virksomhetstilfellene der næringsdrivende får ettergitt sin gjeld til kreditor, så vil normalt ikke selve ettergivelsen være et resultat av virksomhetsutøvelsen – selv om gjelden i seg selv kan ha bakgrunn i virksomheten. Normalt vil en uavhengig kreditor ivareta egne interesser og ettergi gjeld med bakgrunn i en vurdering av debitors økonomi. I praksis og teori har det blitt uttalt at det er en «etablert regel at en gjeldsettergivelse overfor en insolvent debitor» eller «ettergivelse som skyldes manglende betalingsevne» ikke er skattepliktig inntekt. Etter lagmannsrettens syn er slike omstendigheter relevante momenter i en tilknytningsvurdering og spørsmål om det er tale om en «reell gjeldsettergivelse».

Det finnes flere eksempler fra rettspraksis der gjeldsettergivelse er funnet skattepliktig. I disse tilfellene var det imidlertid ikke tale om en «virkelig gjeldsettergivelse»; ettergivelsene hadde gjerne tjent som vederlag for en ytelse fra debitor eller blitt regnet som en form for statsstøtte/tilskudd (som er skattepliktig). Slike forhold var imidlertid ikke aktuelle i denne saken. Lagmannsretten fant det lite tvilsomt at ettergivelsene var reelle og ga selskapet medhold i at vedtakene måtte oppheves.

Staten besluttet å ikke anke til Høyesterett og dommen ble rettskraftig 23. september 2018. Dommen kan leses her.

Advokat Torgeir Fjeldskaar prosederte saken i lagmannsretten på vegne av selskapet.

Referanse: Sands