Finansleksikonet bruker cookies for å forbedre nettstedet. Finn ut mer her!


 
                   

Finanstoll/ Fiskaltoll

 

Toll som pålegges for å skaffe statskassen inntekt. Pålegges importerte varer som vedkommende land ikke produserer selv.

 

Nærmere forklart.

Tollbeskyttelse av landområder har røtter tilbake til middelalderen i Norge og Danmark, og var tidlig en kilde til inntekter for kongen ved siden av skattene. Her skal vi konsentrere oss om utviklingen på tollområdet og tollforordningene som kom gjennom 1600- og 1700-tallet.

Tollforordningene var uttrykk for en politikk som hadde flere målsettinger, men kan i stort deles opp i to typer toll.

  • Finans- eller fiskaltoll: De skulle sørge for inntekter til statskassen.
  • Beskyttelsestoll: De skulle beskytte og stimulere innenlands industri

Til en viss grad ble også tollen brukt som virkemiddel til å sørge for matsikkerhet i rikets enkelte deler. Grunnprinsippet for beskyttelsestollen på tidlig 1600-tallet skulle også bestå gjennom hele 1700-tallet; Ubearbeidede varer og råvarer fikk utførselsforbud eller høy toll, mens bearbeidede varer og industriprodukter som man selv kunne produsere i Danmark-Norge fikk innførselsforbud eller høy toll. Dette var i stor grad for å skåne og styrke innenlands industri og produksjon. Det var også i tråd med merkantilistiske prinsipper som i økende grad skulle styre samfunnsøkonomien i perioden.

Videre gikk det også et skille mellom det som ble oppfattet som nødvendighetsvarer (som korn, byggematerialer, trelast.) og mer luksuspregete varer (som krydder, finere tekstiler, tobakk og sukker). Nødvendighetsvarer hadde en langt lavere tollsats, og det var luksusvarene – og spesielt varene som etter hvert fikk betegnelsen «de fire species» (tobakk, salt, vin og brennevin) – som skulle utgjøre hovedtyngden av inntektene fra finanstollen.

Tolladministrasjonen og lovgiverne satt i København og forordningene og lovene ble på et vis preget av dette. Det var utviklingen og samfunnssituasjonen i Danmark som ble hensyntatt da tollpolitikken ble utformet. Eksempel på vareslag hvor Norge ble skadelidende. Det ble allikevel sørget for enkelte unntak hva angikk viktige varegrupper for Norge, slik som trelasthandelen. Man fikk også et forbud på import av tørrfisk, for eksempel. På andre områder ble den norske riksdelen styrt slik at det styrket den danske og københavnske delen av riket, som jern- og kornmonopolene (se under).

Ordforklaring: Tollforordning - en lov som justerte hvilke varer og hva slags toll som skulle pålegges. Tollrull – tariffen. Altså nivået på tollen.

Referanse: lokalhistoriewiki.no