Finansleksikonet bruker cookies for å forbedre nettstedet. Finn ut mer her!


 
                   

Flat kalkyle

 

Ved flat kalkyle regner man med lik prosentsats i avanse for forskjellige produkter/ produktgrupper i stedet for individuelle avansesatser. Det samme som proporsjonal kalkyle.

 

Nærmere forklart.

Verdien av bedre kalkyler ligger først og fremst i at de kan sette virksomheten i stand til å fatte bedre økonomiske beslutninger. Dette kan gi et konkurransefortrinn i en verden som bl.a. preges av økt konkurranse, større krav fra kundene og høyere krav til avkastning på investert kapital. Økt konkurranse forklarer langt på vei hvorfor kalkyler er viktige (Bjørnenak, 1996). Konsekvensen av mindre gode kalkyler trenger ikke være et stort problem hvis konkurransen er lav eller dersom konkurrentene har like dårlige kalkyler. Problemet blir mer fremtredende hvis konkurrentene har bedre kalkyler, og utnytter dette i sin markedsmessige posisjonering.

I tradisjonelle kalkyler (bidrag- og selvkostmetoden) forklares dels virksomhetens indirekte kostnader i stor grad ut fra volumrelaterte kostnadsdrivere (for eksempel timer). For virksomheter med høy andel indirekte kostnader som ikke er volumdrevet, vil det være mulig å forbedre produkt- og tjenestekalkyler ved å fordele slike kostnader basert på ikke-volumdrevne kostnadsdrivere.
Formålet med denne artikkelen er nettopp å diskutere når volumdrevne kostnadsdrivere svikter, og hvordan kalkylen kan forbedres ved å introdusere ikke-volumdrevne drivere.
Artikkelen er disponert på følgende måte: Først diskuteres ulike bruksområder til kalkyler og hva som er forskjellen på dirkete og indirekte kostnader. Fordi direkte kostnader som regel kan anslåes rimelig nøyaktig, vil problemet være å fordele indirekte kostnader.

Dette bør gjøres iht. årsak-/virkningsprinsippet. Etter en kort diskusjon av dette prinsippet, vil det bli nærmere diskutert i relasjon til tradisjonell volumbasert fordeling. Deretter diskuteres ulike typer ikke-volumdrevne kostnadsdrivere som modelleres ved et kostnadshierarki.

KALKYLER - HVORFOR 

De vanligste bruksområder for kalkyler er::
  • Produktrelaterte beslutninger
  • Lønnsomhetsvurdering
  • Kostnadskontroll

Med produktrelaterte beslutninger menes f. eks. beslutninger om aksept av ordrer, valg av produktmiks, prisbeslutninger og beslutninger om å produsere selv eller sette bort til andre. For å vurdere lønnsomheten til et produkt eller andre objekter er det en forutsetning at det er utarbeidet kalkyler for å sammenlikne kostnadene med tilhørende inntekter. Som følge av økt konkurranse, blir det viktigere å vite hvilke produkter og tjenester man faktisk tjener penger på. F.eks. kan det nevnes en større virksomhet i Norge som rapporterte en betydelig fortjeneste på et av sine produkter – uten at konkurrentene reagerte. Det viste seg at kalkylen var svært mangelfull, og konkurrentene reagerte ikke fordi produktet faktisk var ulønnsomt å produsere.

DIREKTE OG INDIREKTE KOSTNADER

Når en virksomhet produserer flere ulike produkter eller leverer flere tjenester, vil det ikke være mulig å utarbeide kalkyler uten at kostnadene henføres til det enkelte kalkyleobjekt. I denne forbindelse er det rom for bruk av skjønn, og en del kostnader fordeles mer eller mindre tilfeldig. Dette gjelder ikke bare faste kostnader som er knyttet til bedriftens kapasitet (f.eks. maskiner og utstyr). 

Direkte kostnader er kostnader som kan henføres til et produkt eller tjeneste ved hjelp av registeringer, mens kostnaden vil være indirekte hvis det enten er umulig (ikke separabel kostnad) eller for kostnadskrevende å gjøre dette. I en klesbutikk vil varekostnaden være en direkte kostnad, mens i et konsulentselskap vil lønnskostnaden pr. time fakturert være et eksempel på en direkte kostnad. Typiske eksempler på kostnader som er umulig å henføre ved hjelp av registeringer til produkter og tjenester er strøm, husleie og avskrivninger av maskiner og utstyr. Kostnader til skruer, lim og lakk på et bilverksted behandles typisk som indirekte – selv om det er mulig å knytte slike kostnader direkte til den enkelte reparasjon. Begrunnelsen er at det blir for kostnadskrevende å foreta registering av slike uvesentlige kostnader.

Les mer her!

Referanse: Regnskap Norge