Finansleksikonet bruker cookies for å forbedre nettstedet. Finn ut mer her!


 
                   

Fonds (regnskap)
 

Avsatt kapital, i alminnelighet av årsoverskuddet, med andre ord tilbakeholdt overskudd. Eksempler er reservefond, disposisjonsfond, reguleringsfond. Disse er del av selskapets egenkapital.

Videre har vi skattefond og klassifiseringsfond. Skattefond er bare egenkapital for den delen som overstiger ventede skatter. Klassifiseringsfond (skipsselskaper) er ikke egenkapital, da fondets midler skal brukes til skipsreparasjoner og vedlikehold som blir påbudt av Skipskontrollen. Fondet skal altså dekke ventede kostnader.

Nærmere forklart.

Reservefond

Reservefond, fond som skulle opprettes i alle aksjeselskaper, etter regler i aksjeloven av 4. juni 1976. Plikten til å ha reservefond ble opphevet med den nye aksjeloven av 13. juni 1997 og erstattet med en ordning med bundet egenkapital.

Den årlige avsetning skulle være 10 % av årsoverskuddet for så vidt dette ikke gikk med til dekning av underskudd fra tidligere år. I tillegg til dette skulle det avsettes minst like mye som selskapet delte ut som dividende utover 10 % av aksjekapital + oppskrivningsfond + reservefond ved årets begynnelse.

Disposisjonsfond

I et regnskap disponeres kapitalen på flere fond. Disposisjonsfond er et variabelt fond hvor overskudd og underskudd føres. På reservefond avsettes beløp som skal sikre bedriftens økonomi langsiktig.

Reguleringsfond

I pensjonsordninger hvor pensjonsbeholdninger under opptjening ikke skal gis garantert regulering, kan foretaket fastsette i regelverket at det skal opprettes egen pensjonskonto for hvert medlem, og at hver pensjonskonto skal tilordnes en egen investeringsportefølje som tilsvarer pensjonsbeholdningen til det enkelte medlem. Foretaket og pensjonsinnretningen skal inngå avtale om hvordan investeringsporteføljen skal settes sammen og om den adgang medlemmene skal ha til å endre sammensetningen. Styringsgruppen skal gis anledning til å uttale seg før avtalen inngås.