Finansleksikonet bruker cookies for å forbedre nettstedet. Finn ut mer her!



 
                   

Formell sanering

 

Nedkrivning av aksjekapitalen blir saneringsgevinst. Det samme som finansteknisk sanering.

 

Nærmere forklart.

I aksjelovens §12-1 første ledd er det angitt fire formål som kapitalnedsettelse kan anvendes til:

  1. Dekning av tap
  2. utdeling til aksjonærene
  3. sletting av selskapets egne aksjer
  4. avsetning til frie fond
Dette er en uttømmende angivelse av hva nedsettelsesbeløpet kan anvendes til. De fire formålene kan imidlertid kombineres, slik at nedsettelsen for eksempel dels benyttes til utdeling til aksjonærene og dels benyttes til avsetning til frie fond.

Nedenunder skal jeg gå nærmere inn på de viktigste begreper, problemstillinger og veivalg som gjelder for kapitalnedsettelser. 

 

Kapitalnedsettelse = redusert aksjekapital

En kapitalnedsettelse betyr alltid at man enten må innløse enkeltaksjer eller redusere pålydende på samtlige utstedte aksjer. Dette er nødvendig for å få sammenhengen mellom aksjekapital, antall utstedte aksjer og aksjenes pålydende til å gå opp. Derrned er kapitalnedsettelse også en måte å slette aksjer på og å redusere aksjenes pålydende.

Sletting av aksjer kan for eksempel være nødvendig om man skal innløse en aksjonær fra selskapet. Nedsettelse av pålydende kan være ønskelig dersom man for eksempel ønsker å kunne foreta etterfølgende emisjoner til en lavere kurs enn (tidligere) pålydende. Det siste har sammenheng med at man ikke kan foreta emisjoner med tegningskurs lavere enn pålydende.

Av og til kan således også innløsning av aksjer eller reduksjon av aksjenes pålydende i seg selv være hensikten med nedsettelsen, men i så fall krever loven at det kombineres med ett av de tre formålene som er angitt ovenfor.

Det kan også tenkes at vedtektene inneholder bestemmelser som gir selskapet eller aksjonærene krav på innløsning i bestemte tilfeller, jf. aksjelovens § 12-7 første ledd. Dette kan gjelde tilfeller der enkeltaksjonærer kan kreve seg innløst på et visst tidspunkt eller at aksjonærer som stemmer imot viktige vedtektsendringer kan kreve seg innløst. 

 

Aksjekapital er bunden egenkapital

Den bundne egenkapitalen skal tjene som en slags "kapitalbuffer" som skal sikre at kreditorene får dekning for sin gjeld.

Aksjekapitalen har oppstått enten ved (a) innskudd av kapital fra aksjonærene ved stiftelsen og eventuelt senere kapitalforhøyelser eller (b) ved fondsemisjon gjennom overføringer av kapital fra overkursfondet (innskutt kapital) eller fri egenkapital (opptjent kapital).

Aksjekapitalen skiller seg fra den øvrige bundne egenkapital ved at det er gjennom eierskapet til en andel av aksjekapitalen at aksjonærene gis innflytelse i selskapet. Aksjekapitalen i et selskap er alltid inndelt i et visst antall andeler; aksjer, jf. aksjelovens § 3-1 annet ledd. Andelene som hver utgjør én aksje er alltid like store. Det er gjennom sitt eierskap til aksjer at aksjonærene har stemmerett og andre organisatoriske og økonomiske rettigheter i aksjeselskapet. I utgangspunktet er slik innflytelse lik for hver enkelt aksje. En aksjonær som innehar flere aksjer vil imidlertid gjennom sitt innehav av flere aksjer få en forholdsmessig større innflytelse enn aksjonærer med færre aksjer.

Den verdimessige andelen av aksjekapitalen som hver aksje representerer kalles aksjenes pålydende. Aksjenes pålydende fremkommer ved å dividere selskapets aksjekapital med antall utstedte aksjer. I et selskap med en aksjekapital på kr. 100.000,- og 100 utstedte aksjer vil hver aksje ha pålydende på kr. 1.000,-. 
Referanse: Lederkilden