Finansleksikonet bruker cookies for å forbedre nettstedet. Finn ut mer her!


 
                   

Full kapasitetsutnyttelse
 

En bedrift har full kapasitetsutnyttelse, eller normal kapasitet, ved den produksjonsytelsen per periode som oppnås ved normal arbeidstid per døgn, normalt tempo og normal produksjonssammensetning. Da er kapasitetsutnyttelsen- eller beskjeftigelsesgraden 100 %.

 

Nærmere forklart.

Kostnadsanalyser brukes i en rekke sammenhenger i alle typer av virksomheter. Bruksområdene spenner fra produktkalkyler til driftsregnskap. Prinsippet om beslutningsrelevans er avgjørende i kostnadsanalyser da relevante kostnadsdata i ulike beslutningssituasjoner kan være svært forskjellig. I denne artikkelen vil vi prøve å belyse noen av disse ulikhetene og avslutte med en overordnet kostnadsmodell.

Eksempler på aktuelle problemstillinger er:

  • Effektivitetsforbedringsbeslutninger
  • Produktmiks/produktlønnsomhet
  • Varelagerverdivurderinger
  • Nedleggelsesbeslutninger
  • Kunde-/leverandørlønnsomhetsvurderinger
  • Kapasitetsinvesteringer
  • Internprisfastsettelser

I de fleste sammenhenger vil disse problemstillingene kreve ulik kostnadsinformasjon, noe som betyr at kostnadsstrukturen må analyseres forskjellig i det enkelte tilfellet avhengig av hvilke kostnadsdata som til enhver tid er beslutningsrelevante. Endringen i totalkostnaden som følge av beslutningen er det eneste relevante på kort og/eller lang sikt.

Dersom vi tar for oss den tilsynelatende enkleste fordelingen av kostnader -- fordelingen mellom faste og variable kostnader -- fremstilles denne i litteraturen ofte som om det skulle være et klart og entydig skille mellom de to kostnadstypene. Dette er ikke tilfelle. Mange vil eksempelvis hevde at drivstoff er en variabel kostnad for flyselskapet SAS, og at lønn til bakkepersonell er en fast kostnad. Dette er selvsagt helt feil, men også helt riktig, avhengig av forutsetningen man legger til grunn for inndelingen. Før man kan avgjøre hvorvidt en kostnad er fast eller variabel, må man ta stilling til to sentrale spørsmål:

  • Fast/variabel kostnad i forhold til hva? (Hvilken kostnadsdriver mener man best beskriver kostnaden som vurderes?)
  • Fast/variabel kostnad i forhold til hvilken tidshorisont? (Åpenbart er alle kostnader påvirkelige dersom relevant tidshorisont for kostnadsanalysen er svært langsiktig)

La oss nå anta at SAS beslutter seg for å benytte «anvendt flytid» som driver for drivstoffkostnadene og «antall innsjekkingsterminaler på flyplassen» som driver for bakkepersonellkostnadene.

I lys av de to spørsmålene ovenfor er det opplagt at kostnaden for benyttet drivstoff er en variabel kostnad i forhold til kostnadsdriveren «anvendt flytid». Samtidig kan det godt tenkes at SAS på kort sikt er bundet til å gjennomføre et gitt program med et avtalt antall flygninger. På kort sikt kan det med andre ord være umulig å påvirke antall timer i «anvendt flytid», og drivstoffkostnadene bør derfor allikevel klassifiseres som en fast kostnad. Enda vanskeligere blir det dersom man legger til grunn at drivstofforbruket ikke bare avhenger av «anvendt flytid», men også av «totalvekt» og «vindforhold under flyturen». Videre vil bakkepersonellkostnadene kunne være både en fast og en variabel kostnad i forhold til «antall innsjekkingsskranker på flyplassen». Sannsynligvis er det ingen direkte sammenheng mellom «antall innsjekkingsskranker» og bakkepersonellkostnadene, men det kan tenkes at den underliggende kostnadsdriver er «antall passasjerer», og at denne påvirker både bakkepersonellkostnadene og «antall innsjekkingsskranker». I så fall har vi korrelasjon mellom «antall innsjekkingsterminaler» og bakkepersonellkostnadene, og det vil ikke lenger være korrekt å klassifisere bakkepersonellkostnadene som faste.

Skillet mellom fast og variabel kostnad fastsettes altfor ofte i forhold til produkt-/ tjenestevolum, noe som selvsagt er en forenkling av den virkelige kostnadsvariasjonen.

En annen vanlig og ofte nødvendig klassifisering gjelder skillet mellom direkte og indirekte kostnader. Som under diskusjonen rundt variable og faste kostnader vil også inndelingen mellom direkte og indirekte kostnader være avhengig av spørsmålet «i forhold til hva». Eksempelvis kan materialforbruk godt være en direkte kostnad i én type beslutningssituasjon, men indirekte i forhold til en annen. Dette forholdet kan illustreres i fig. 1. Poenget her er at enhver kostnad kan klassifiseres som fast eller variabel, og samtidig som direkte eller indirekte. Det er viktig å innse at helt avhengig av beslutningssituasjonen vil en gitt kostnadstype kunne være «fast og direkte», «variabel og direkte», «fast og indirekte» eller «variabel og indirekte». Det er sjelden at en gitt kostnadstype tydelig kan klassifiseres som det ene eller det andre.

I eksempelet fra SAS vil drivstoffkostnader være en variabel og direkte kostnad dersom beslutningen eksempelvis dreier seg om opprettholdelse/nedleggelse av en spesifikk rute (A i fig. 1). Kostnaden varierer med flytid og er direkte målbar for en spesifikk rute (direkte henførbart). Hvis derimot beslutningen dreier seg om hvorvidt SAS skal øke antall innsjekkingsskranker på en bestemt flyplass, vil drivstoffkostnaden kunne være fast og indirekte i forhold til en slik beslutning (B i fig. 1). Det vil også være mulig å identifisere beslutninger der drivstoffkostnaden er karakterisert ved C og D i fig. 1. Skillet mellom ytterpunktene i disse to dimensjonene er heller ikke nødvendigvis entydig da kostnader i enkelte beslutninger kan være semivariable og/eller semidirekte (E i fig. 1).

Bestemmelsen av hvorvidt en kostnad er variabel eller fast, vil derfor avhenge av den aktuelle aktiviteten, eller rettere sagt kostnadsdriverne på den spesifikke aktiviteten. Klassifiseringen mellom direkte/indirekte vil avhenge av hva som er selve kostnadsobjektet (for eksempel produkt, kunde, leverandør, prosjekt eller avdeling). Et annet navn på kostnadsobjekt som ofte benyttes i litteraturen, er kostnadsbærer.

Skillet mellom direkte og indirekte kostnader dreier seg dessuten i høy grad om sikkerhet i datafangsten. Hvis man tenker seg en økonom som jobber i mange prosjekter samtidig, kan det være vanskelig å avgjøre hvorvidt lønnskostnaden er direkte eller indirekte i relasjon til et spesifikt prosjekt. Hvis virksomheten har gode registreringsrutiner for tidsbruken på de forskjellige prosjektene (ved bruk av for eksempel prosjektnummer i tidsregnskapet), vil lønnskostnaden være direkte i forhold til det konkrete prosjektet. Men når blir denne kostnaden indirekte? Poenget er at lønnskostnaden blir gradvis mer indirekte avhengig av usikkerheten i tidsangivelsen. Interne registreringsrutiner er dermed viktige i forhold til skillet mellom en direkte og indirekte kostnad.

Innsikten så langt er forståelsen for at relevante kostnader endrer seg avhengig av hvilken problemstilling den skal benyttes som beslutningsunderlag for. Dette innebærer at beskrivelsen av beslutningssituasjonen er en viktig komponent i enhver kostnadsanalyse. Alle kostnadsanalyser bør derfor begynne med en drøftelse av problemstillingen/beslutningssituasjonen, slik at det ikke hersker den minste tvil om hva som ønskes oppnådd. I denne artikkelen vil vi forsøke å bygge opp en sekvensiell og generell kostnadsanalysemodell. Trinn 1 i den sekvensielle modellen er bestemmelse av selve kostnadsobjektet.

Referanse: Magma