Finansleksikonet bruker cookies for å forbedre nettstedet. Finn ut mer her!



 
                   

Gjeldsordning

 

Frivillig ordning med bedriftens kreditorer om sletting eller tilbakebetaling av gjeld.

Bedriftens kreditorer går med på at en avtalt dividende (prosentvis del) av gjelden slettes, mot at resten betales med en gang.

 

Nærmere forklart.

Hvert år åpnes ca 4000 konkurser i Norge. Flere av konkursdebitorene er personlige skyldnere, hvorav mange har drevet et personlig firma, vært deltaker i et ansvarlig selskap eller har påtatt seg personlig ansvar for et foretak drevet i aksjeselskaps form. I disse tilfeller vil skyldneren etter avslutningen av konkursen sitte igjen med en stor restgjeld som de ofte ikke har mulighet til å betale. Kreditorene kan etter at bobehandlingen er avsluttet, når som helst kreve skyldneren for restgjelden helt til alle kravene er betalt. Det skjer hovedsaklig gjennom enkeltforfølning ved begjæring om utlegg og lønnstrekk, men i noen tilfeller også ved ny konkursbehandling. Dette innebærer at skyldneren ikke har noen mulighet til å gjenvinne kontrollen over sin privatøkonomi og at han fratas enhver motivasjon til å forsøke å starte på nytt med næringsvirksomhet.

Gjeldsordningsloven gir privatpersoner på bestemte vilkår rett til en gjeldsordning med sine kreditorer. En gjeldsordning etter gjeldsordningsloven er frivillig fra skyldnerens side, og skal være basert på et forslag fra skyldneren. Formålet med gjeldsordningsloven er at personer med alvorlige gjeldsproblemer gjennom en gjeldsordning skal gis mulighet til å gjenvinne kontrollen over sin økonomi. En frivillig gjeldsordning er en avtale mellom skyldneren og kreditorene om en ordnet fordeling av skyldnerens midler til kreditorene. Skyldneren kan oppnå en tvungen gjeldsordning dersom noen av kreditorene motsetter seg skyldnerens forslag til frivillig gjeldsordning.

Skyldnere som sitter igjen med en restgjeld etter konkursens avslutning, kan søke om gjeldsordning etter gjeldsordningsloven. Det er imidlertid ytterst få skyldnere som benytter denne muligheten, enten fordi man ikke er kjent med muligheten eller fordi man ikke ønsker en gjeldsordning.

Konkursrådet mener at dette er uheldig. Det vil være en fordel for skyldnere, kreditorer og for samfunnet dersom skyldneren med personlig gjeldsansvar i anledning konkursen oppnår en gjeldsordning med sine kreditorer. En gjeldsordning for disse skyldnere vil også være i samsvar med formålsbestemmelsen i gjeldsordningsloven § 1-1. Konkursrådet viser til den danske konkursloven som gir adgang for skyldneren til å søke om gjeldsordning både før og etter konkursens avslutning.

Konkursrådet vil på denne bakgrunn foreslå at det utredes nærmere om det er behov for ved en lovendring å bedre muligheten for konkursskyldnere før eller etter konkursens avslutning å søke om gjeldsordning for sitt personlige gjeldsansvar, og om disse på nærmere bestemte vilkår kan gis adgang til å fortsette sin yrkesutøvelse etter å ha oppnådd en gjeldsordning. Dette kan oppnås ved at konkursskyldnere gis orientering om den muligheten gjeldsordningsloven gir dem til å oppnå en gjeldsordning med kreditorene og ved at enkelte av gjeldsordningslovens bestemmelser endres. I den forbindelse bør det vurderes nærmere om det kan lempes på kravet i gjeldsordningsloven § 1-2 om at næringsgjelden må være ubetydelig for å kunne medtas i en gjeldsordning og det absolutte kravet om at tidligere næringsvirksomhet må være avsluttet før skyldneren kan søke om gjeldsordning. Bestemmelsene i gjeldsordningsloven § 1-4 vil kunne hindre at gjeldsordning gis i misbrukstilfeller som nevnt i bestemmelsens første ledd og i de tilfeller det vil virke åpenbart støtende som nevnt i annet ledd.

Les mer her!

Referanse: Konkursrådet