Finansleksikonet bruker cookies for å forbedre nettstedet. Finn ut mer her!



 
                   

Historisk kostprinsippet

 

Grunnleggende forutsetning i det tradisjonelle finansregnskapet. Prinsippet innebærer at registrerte hisotoriske kostpriser legges til grunn for senere målinger i balanse og resultatregnskap.

 

Nærmere forklart.

Årsregnskapet skal utarbeides etter ensartede prinsipper, som skal anvendes konsistent over tid. Bestemmelsen om prinsippanvendelse fastsetter både at prinsippanvendelsen for den rapporterende enheten skal være ensartet og at prinsippanvendelsen skal være konsistent over tid. Ensartet prinsippanvendelse betyr at like prinsipper skal anvendes for likeartede transaksjoner og hendelser. Konsistent prinsippanvendelse betyr at prinsippene skal være de samme over tid.


For morselskap som er konsernregnskapspliktig, består årsregnskapet av selskapsregnskap og konsernregnskap. Kravet til ensartethet innebærer derfor at prinsippanvendelsen i selskaps- og konsernregnskapet må være sammenfallende. Krav om lik prinsippanvendelse i konsernforhold er forsterket ved regnskapslovens bestemmelse i § 3-6 som, med noen unntak, fordrer at morselskap krever samme prinsippanvendelse i datterselskapenes regnskap.


Kravet til konsistens i prinsippanvendelsen skal sikre at regnskaper er sammenlignbare over tid. Bestemmelsen skal ikke oppfattes som et absolutt forbud mot å skifte prinsipp. Regler for regnskapsføring av virkning ved prinsippanvendelse tilsier nettopp at skifte av prinsipp kan skje. Det er tre årsaker til at den regnskapspliktige kan/ skal skifte prinsipp:

Historisk kost er dokumenterbart gjennom kvittering for gjennomført kjøp av varige driftsmidler eller øvrige eiendeler angitt i balansen. Derfor gir historisk kost prinsippet et riktig bilde av hva aktiva i balansen faktisk kostet på det tidspunket de ble anskaffet.