Finansleksikonet bruker cookies for å forbedre nettstedet. Finn ut mer her!



 
                   

Husleie

 

Husleien beregnes normalt som en pris pr. kvadratmeter pr. år av leid areal.

 

Nærmere forklart.

Husleieloven regulerer alle avtaler som gjelder «bruksrett til husrom mot vederlag», jfr. husleieloven   § 1-1. Lovens utrykk «husrom», er en felles betegnelse for både lokaler og boliger. Husrom som ikke regnes som bolig, er et lokale i lovens forstand. Loven bygger på det prinsipp at avtalen enten gjelder bolig eller lokale- ikke begge deler. Det er imidlertid ingenting i veien for at man inngår to avtaler, én for bolig og én for lokalet.

Den viktigste forskjellen mellom disse to leietypene, er at ved leie av et lokale så kan husleieloven fravikes, med unntak av enkelte bestemmelser opplistet i husleieloven § 1-2 annet ledd. Et eksempel på en bestemmelse som heller ikke kan fravikes i næringsforhold, er husleieloven § 4-1 som setter forbud mot urimelig høy leie. Dette innebærer at ved utleie av næringseiendom, så har partene som utgangspunkt avtalefrihet med hensyn til lovbestemmelser som ikke passer for utleieforholdet. Det er derfor av stor betydning at begge parter er klar over hvilke bestemmelser som eventuelt er fraveket, og hvilken betydning det har for det aktuelle leieforholdet. Det bør derfor i avtalen fremkomme eksplisitt hvilke bestemmelser i husleielovens som er fraveket.

Standardkontrakter omhandler de fleste forhold som er vanlig å regulere ved utleie av næringseiendom. Likevel vil det ofte være behov for individuelle tilpasninger og endringer. Det er viktig at disse tilpasningene fremkommer av selve avtalen, fremfor på et senere tidspunkt. Begge parter har anledning til å forhandle om, og foreslå endringer i, de enkelte bestemmelsene i kontrakten. Dette forutsetter at leietaker har et klart bilde av nåværende og fremtidig behov slik at utleier eventuelt kan tilpasse kontrakten deretter.

Det er både i utleiers og leietakers interesse at partene er kjent med både leiekontraktens bestemmelser samt husleielovens regler. Ved at partene er kjent med sine rettigheter og forpliktelser, vil de begge komme best mulig ut i leieforholdet. Det kan derfor være fornuftig å få juridisk bistand ved utformingen av leiekontrakten, eller for å kvalitetssikre en allerede fremforhandlet leiekontrakt.

Referanse: eindomsadvokater.no