Finansleksikonet bruker cookies for å forbedre nettstedet. Finn ut mer her!



 
                   

REGNSKAPSLEKSIKON D
 
Dagbok
Dagkursmetoden
Dagligvareforretning
Dagligvarer
Dagpenger
Dagveksel
Datoveksel
Datterselskap
DB - se dekningsbidrag
Debet
Debitere (Finans)
Debitmora
Debitor
Debitorers kredittid i dager (Formel)
Debitorers omsetningshastighet (Formel)
Deflasjon (Finans)
Deflasjonsgap (Finans)
Degressiv avksrivning
Degressiv skatt
Degressive kostnader
Dekkevne
Dekningsbidrag (Formel)
Dekningsbidrag I
Dekningsbidrag II
Dekningsbidrag per enhet
Dekningsdiagram
Dekningsdifferanse
Dekningsgrad (Formel)
Dekningsgrad i markedsføring (Formel)
Dekningskjøp
Dekningspunkt
Dekningsunderskudd
Dekort (Finans)
Delbudsjett
Delingsmodellen
Delkredere
Delkredereavsetning
Delkrederfond
Dellevering
Delmarked
Deltakerandel
Delt tilleggskalkyle
Deponere
Depositum
Depotveksel (Finans)
Depresering av kapital
Desinvestering
Detaljhandel
Detaljhandelstruktur-determinanter
Detaljist
Detaljistfunksjoner
Determinant
DG - se dekningsgrad (Formel)
Differansebidrag
Differansedekningsbidrag
Differanseenhetsinntekt
Differansekontantstrøm
Differanseenhetskostnad
Differanseinntekt
Differansekostnad
Differensialtoll
Differensiering
Differensiert massetilvirkning
Differensierte varer
Direkte avskrivning
Direkte kalkyle
Direkte kostnader
Direkte kostnadssted
Direkte materialkostnad (Formel)
Direkte omsetning/ distribusjon
Direkte salg
Direkte skatt
Direkteinvestering
Diskonteringsfaktor (Formel)
Distribusjonsgrad (Formel)
Diskonteringskreditt
Diskonteringsmetoder
Diskonteringsrente
Diskontuerlig tilvirkning
Diskontuerlige kostnader
Diskontuerlige kostnadtyper
Diskrimineringstoll - se differensialtoll
Dispasje
Disposisjonsfond
Distansefrakt - se avstandsfrakt
Distansehandel
Distribuere
Distribusjon
Distribusjonsapparat
Distribusjonskanal - se distribusjonsvei
Distribusjonskjede
Distribusjonskostnader
Distribusjonsledd
Distribusjonsnett
Distribusjonspolitikk
Distribusjonsvei
Distribusjonsøkonomi
Distributørmerker
Divershandel
Dividendemodellen
Divisjonskalkyle
Dobbel bokførsel
Dobbelt bokholders prinsipp
Dokumentakkreditiv
Driftsbokførsel - se Kalkulert bokførsel
Driftsbudsjett
Driftsfremmede inntekter
Driftsfremmede kostnader
Driftsherregevinst
Driftsinntekter
Driftskapital
Driftskonto
Driftskostnader
Driftskreditt
Driftsmargin i prosent (Formel)
Driftsmiddel
Driftsoverskudd
Driftsregnskap
Driftsresultat
Driftssyklus
Driftsuavhengige kostnader
Driftsunderskudd
Driftsutgift
Dualistisk regnskap
Dubiøse fordringer
Dumping
Dynamsik balanse - se Balanse
Dynamsik balansevurdering
Dynamisk behsovselastisitet
Død kapital
Dødfrakt
Dørsalg
 

Ha en sunn økonomi - få større mulighet for lån

I Norge er det strenge regler for hvilke lån man kan ta, og hvem som skal ha lov til å låne penger. I løpet av den siste tiden har mange merket verdens uro på pengepungen, og der er derfor viktigere enn noensinne at du har overblikk over økonomien, i hvert fall hvis du skal få lov til å låne penger i fremtiden.

 

Overblikk gir en sunn økonomi

Hvis du har overblikket over alle inntekter og utgifter, så har du muligheten til å styre din egen økonomi i retning av en større sunnhet. En sunn økonomi gir større muligheter for å låne penger, til oppussingsprosjekter, ny bil, eller uforutsette utgifter. Det kan derfor være med til at du har større frihet og råderom i hverdagen, og ikke like mye økonomisk stress.


En god måte å få overblikket over økonomien på, er å lage et realistisk budsjett, gjerne over et år om gangen. I budsjettet, kan du ser hva du egentlig du bruker pengene dine på, og viktigst av alt, om det er den nødvendige balansen, i inntekter og utgifter. For mange, er det også penger å spare, for eksempel hvis man legger alle forsikringene sammen et sted, skifter strømleverandør og oppsier alle passive medlemskapet og abonnementer.


Du kan kombinere sunn økonomi, og en et sunnere kosthold, hvis du begynner å lage en matplan, for et par uker om gangen. Dette vil gjøre at økonomien blir sunnere, men også gi deg og familien mulighet til å spise sunnere, da dere får et bredere overblikk over det daglige kostholdet.

Få mulighet for å låne penger

Hvis du har luft i økonomien, og har utarbeidet et realistisk og balansert budsjett, så burde det ikke være noe i veien for at du kan få lov til å låne noen penger. De fleste nordmenn har på et eller annet tidspunkt stiftet bekjentskap med lån. Når du søker om et lån, så er det i Norge lovpålagt, at lånetilbyderen gjør en kredittsjekk av deg. Her ser de nærmere på økonomien din, om du har eksisterende gjeld, og hvordan betalingshistorikken din er. De sjekker med andre ord kredittverdigheten din. Les om lån uten kredittverdighet her.


Exempel på lån - Loanscouter:  Lendo, Eff. rente 11,9%, kr 150.000, o/5 år. Kostnad kr 46.600, totalt kr 196.600.


Hvis du ønsker å forbedre kredittverdigheten din, så skal du betale alle ubetalte regninger, før du søker om et lån. Du skal også vurdere å søke om mindre beløp, så du er sikker på at du har en realistisk sjanse om å betale tilbake til tiden. En hovedregel er, at du ikke skal låne flere penger enn det du kan betale tilbake. Sannsynligheten for å kunne oppta lån er selvfølgelig større hvis betalingshistorikken din viser, at du er en sikker tilbakebetaler, som betaler det du låner, tilbake ifølge avtalerammene.
Hvis du er i tvil om du har kredittverdighet nok, til å oppta et lån, så kan det være en løsning at du går sammen med en annen, om å låne penger. Hvis du låner sammen med noen, så er dere to om ansvaret, og om å tilbakebetale lånet.